Nordisk og baltisk mesterskap i undervannsjakt 2010

Årets nordiske mesterksap i undervannsjakt var lagt til Rauma i Finland. Samtidig ble det arrangert baltisk mesterksap, slik at det var jegere fra Russland, Estland, Latvia og Litauen i tillegg.

Fra Norge var vi kun tre deltakerer i år. Mye av årsaken til at vi ble så få, lå nok i at dato for mesterskapet ble flyttet frem, og mange hadde da allerede planlagt annet. 

Fra Norge dro Malene Waage, Trond Åge Roksvåg og Ole-Anders Andreassen

Vinnere av årets nordiske mesterskap:

Nordisk mester Individuell:

1. Kim Jaatinen - Finland
2. Morten Villadsen - Denmark
3. Pyry Routakorpi - Finland

Nordisk mestere lag:

1. Finland 2
2. Finland 1
3. Finland 3

Vi bruker ca 24 timer på kjøreturen fra Nord-Møre til Rauma, dette inkludert fergen fra Umeå til Vaasa. Fergen som går over her viste seg å være en skikkelg ekkel og stygg rusholk, og jeg tviler på at den hadde fått seilingstillatelse i norskefarvann. I tillegg så var prisen nok så stiv, ca 2500,- for bil og to pasasjerer. Turen over tar 4 timer.

Allerede på vei med ferga inn ser vi at dettte kommer til å bli veldig forskjellig fra å dykke hjemme i Norge. Landskapet er flatt, og skjergården består av 1000-vis av skjær, holmer og småøyer. I alle bukter og viker som ikke er for utsatt for vær og vind, så vokser det høyt siv og dunkjevler.

Kort tid etter at vi er på plass i Raauma, så kommer Jukka Levonen innom med kart og informasjon om jaktområdene. Vi avtaler møte neste dag slik at vi kan bli med ut for å bli kjent med områdene.

"Scouting"

Jukka stiller med sin private skjergårdsjeep, og vi er ute nesten hele dagen. Det blir 7 timer i dykkerdrakten første dag.

Bare landskapet forteller at dette kommer til å bli veldig forskjellig fra det vi er vant med hjemme fra norge. Kartet viser at det er få plasser hvor det er dypere enn 5-6 meter, og i alle bukter og viker vokser det siv og dunkjevler.

Første del av dagen er vi innom flere av de områdene som Jukka mener vi være hotspots under konkurransen. Til å begynne med så hadde vi problemer med å finne fisken, men i all hovedsak dreide dette seg om å lære hva vi skulle se etter.

Ingen av oss hadde sett gjedde under vann, og vi brukt nok første dagen på å lære hvordan vi skulle få øye på den.På slutten av dagen drar vi ut av konkurranseområdet for å jakte, og våre nye korte harpuner skal testes. 90-105 cm harpuner er ikke mye til hjelp i vann som har maks 3 meter sikt. I siv er disse lange harpunene helt ubrukelig.

TrondÅge får skutt en gjedde, og jeg (Ole) får skutt ei stor brasme.

Dag to med speiding

Også denne dagen er det skrekkelig varmt som følge av hetebølgen fra øst. På det meste viser gradestokken over 33°C, og i vannet er det over 25°C. TrondÅge sliter litt pga 7mm drakt som er tilpasset norske forhold, mens jeg og Malene har det litt mer behagelig.

I dag drar vi nordover til området som er satt av til konkurransens første dag. Her er det litt mer åpent, og øyene er litt større. Det har desverre begynt å blåse opp, og vindretningen er verst tenkelig. Pålandsvinden fører til bølger som virvler opp det grunne vannet. Den gode sikten som vi hadde første dagen (4-5 meter) er blitt katastrofalt dårlig. Hjemme i Norge har vi ikke begrep for å beskrive sikt som er så dårlig som dette. Den første plassen vi hopper uti, så er sikten så dårlig at jeg ikke kan se spissen på 50cm harpunen min.

Vi blir ikke mange minutter i vannet før vi bestemmer oss for å flytte område. Vi finner ei bukt som ligger i le, og her er sikten relativt OK ennå. Jukka lærer oss noen lure triks, og til min store overraskelse så fungerte det. Han forklarte at hvis vi kom over abbor inne på et grunt område, så burde vi bruke svømmeføttene til å virvle opp planterestene på bunnen slik at sanden kom fram. Abborstimen ville da etter kort tid begynne å gå i ring rundt området hvor den lyse sanden var kommet fram. Vi fant et par skikkelig fine stimer med stor abbor, og brukte litt tid i dette området.

På slutten av dagen dro vi innom et område hvor det ikke ville være lov å jakte under konkurransen. Dette området var ei trang smal vik, ca 40m bred og 200 dyp. Omtrent som en miniatyrfjord. Her inne er det mye fisk, og dette kombinert med flere jegere og dårlig sikt vil være alt for farlig.

Før vi forlater dette området, så setter Jukka ut bøyer og merkebånd som viser at området er sperret.

Sosialt samvære

Etter at vi er ferdig med dagens speiding (9 timer i drakten), så drar vi inn til ei hytte hvor de fleste av utøverne fra Danmark, Estland, Norge og Finland samles. Denne tømmerkoia ligger i ei utrolig flott bukt som er omgitt av store sivbanker. Innest i bukta hvor koia ligger er det ei fin brygge, pluss ei lita sandstrand.

Mens vi venter på å får servert middag, så spiller vi en variant av kubb utenfor koia. Trond-Åge ender opp som nordisk mester. Etter middag er det tid for å teste det alle forbinder med Finland, sauna. Her ute er det satt opp en tradisjonell røyk-sauna som fyres med ved. Alt inne i saunaen er svart av røyken fra oven som har vært fyrt på de siste 5 timene. Før vi tar i bruk saunaen, så er ovnen slukket og veden er raket ut for at det ikke skal produseres kullos. Så luftes det en time.

Over ovnen ligger det 2 tonn stein som er blitt rødglødende, og når vi kaster vann på disse så blir det varmt, men ikke slik stikkende intens varme. Forran saunaen er det en stor vedfyrt badestamp som også benyttes.

Før vi avslutter for kvelden, så går Jukka gjennom regler, og informerer om de ulike jaktområdene. Det blir informert om områdene som er stengt for jakt. I Finland er eiendomsretten en litt annen en den vi har i Norge, bl.a så er det ikke fri ferdsel over alt, og grunneier eier også fiskerett et stykke ut i sjøen. Det gjør at det ikke er helt rett fram å dra hvor som helst.

Pausedag

Dagen før konkurransen er det ingen organiserte aktiviteter, annet enn et kort felles infomøte på kvelden. Vi bruker dagen til å gjøre oss kjent i nærområdet, og vi tar turen innom atomkraftverket som ligger her. Trond Åge føler at han må innom her for å sjekke siden han jobber i energi-produksjons-bransjen (bio-pellets).

Konkurranse - dag en

Etter en en hel sommer med gode forhold for uvjakt, så blåser det opp og vinden kommer fra nordøst. Det betyr at bølgene har hele Bottenviken til å bygge seg opp på før de treffer land. Øyer og holmer litt lenger ut tar av noe, men konstant frisk bris lager såpass mye bølger at sikten er rundt en meter, og vi kan bare glemme jakt på de områdene vi hadde sett oss ut dagene i forveien.

I løpet av turen med båten ut til området for jakt, så legger vi om planene. Jeg og Trond bestemmer oss for å løpe gjennom skogen for å komme til en bukt lengre nord, og så bruke den andre båten som mål.

Pga bølgene tør ikke båten ankre opp for nært land, sandbunnen med siv gir ikke nok feste for ankeret. Det blir bestemt at start utsettes en stund slik at alle er kommet seg opp på svabergene. Dette viser seg å være en smule vanskelig pga bølgene som slår innover. En river opp drakten sin, og en annen vrikker ankel. Selv er jeg heldig å finne en plass mellom to store steiner som gjør at jeg kan bruke bølgene som bryter til å komme meg inn på en relativt trygg måte.

Det er ennå et kvarter til avtalt starttidspunkt, og de fleste følger med på hva de lokalkjente finnene ser ut til å planlegge. To av dem har med seg små ryggsekker og joggesko, ikke mye tvil om at de har tenkt seg nordover slik som jeg og Trond. Malene har også tenkt seg nordover, men hun vil heller svømme langs land deler av turen.

Når startskudd går så løper jeg og Trond innover i skogen, på google-earth har vi funnet ut at det går tursti et lite stykke inne i skogen. Den vil være mye lettere å følge enn å løpe langs svabergene og de store steinene i fjæra. Et par av finnen forsøker å finte oss ut ved å ta helt motsatt retning, men etterhvert kommer også de inn på samme sti. Men de er straks ute av syne igjen etter å ha tatt en snarvei. Det blir fort klart for oss at kombinasjonen turskilt på finsk, sjøkart for navigering på land, 7mm drakt (Trond), tett granskog og 28°C i skyggen, ikke er den ideelle kombinasjonen. Vi har nå fått følge med en av de danske utøverne, og han har ikke noe annet valg enn å følge oss. 45 minutter bruker vi på å komme oss til området vi har sett oss ut.

Ute i vannet så kan det se ut som om vi har gjort et klokt valg. Bukta ligger beskyttet til, og siketen er tidvis veldig bra. Det eneste problemet er at vi ikke finner fisk her inne. Bunnen er kjedelig, og det er lite vegetasjon. Ingen sivbanker eller grunner med gress hvor vi kan finne gjedde. Det eneste håpet er å finne Abbor eller Brasme.

Etterhvert dukker finsk TV YLE opp, de har med en dykker som vekselvis følger Trond og meg. De forteller at dette er det eneste området hvor det er såpass god sikt at det er mulig å filme under vann. Jeg blir intervjuet, og kan ikke helt dy meg. Jeg må bare komme med noen stikkere til finnene i forhold til størrelse på fisken som de jakter på. (Snittvekt på abbor var 209gr)

Den eneste fisken jeg ser i dette området er stingsild og små lake. Alle lakene som jeg ser er døde som følge av parasittisk mark som har boret seg ut gjennom siden. Svært mange av stingsildene er utsatt for det samme, og ligger i overflaten og flyter. Terner og måker forsyner seg villig av «godbitene», og parasittens syklus er fullført. Fascinerende hvordan parasittene har tilpasset seg, og utnytter alle vertene sine.

Jeg starter i god tid å svømme mot båten som ligger i målområde nord. Det viser seg å være en smart avgjørelse, for det er sterk strøm på tvers av ruten som jeg må svømme. Jeg svømmer meg et godt stykke nordover før jeg krysser og treffer nesten helt perfekt. Trond er litt mer uheldig og havner noe lengre sør for båten.

Det viser seg fort at det ikke bare er vi som har slitt med fangsten, og mange kommer på land tomhendt. Flere av de lokalkjente finnene har heller ikke fangst som det er grunn til å rope hurra for, men enkelte har funnet bra med gjedde lengre ut.

På vei inn begynner det å gå rykter om at det er flere som har jukset i løpet av konkurransen, og jaktet innenfor de områdene som var sperret. Malene har observert flere som har jaktet i de buktene som vi to dager tidligere var med på å sette opp sperrebøyer i. Men hun greier bare å identifisere en av disse. En russer er den eneste som har blå bøye, og er dermed lett å plukke ut.

Det er ikke bare litt irriterende å vite at kanskje flere av dem som kommer seg opp på resultatlisten har jukset. I etterkant diskuterer vi dette i det norske laget, og er enig i at dersom man ikke greier å ha observatører som følger med, så bør man heller ikke sperre av slike områder. De som har vært inne i bukta har også tatt vekk bøyene, og påstår i etterkant at de ikke visste at denne bukta var sperret. Det var jo ingen markeringsbøyer der slik det ble opplyst om. Dette er en påstand man selvsagt ikke kan avfeie helt uten videre. Men siden dette var avmerket på kart som alle fikk utdelt, så skal ikke dette være noen unnskyldning som man tar hensyn til.

Siden vi var innom bukta noen dager tidligere, så vet vi at det var mye fisk her inne, og vi vet at sikten her inne var bra. Dette er lærdom i forhold til arrangement vi tar med oss hjem.

Suveren leder etter dag en er Kim Jaatinen. Han jaktet på område nord, og hadde svømt utover hvor han visste det var mye gjedde. Dårlig sikt ser ikke ut til å ha plaget han noe nevneverdig.

Konkurranse - dag to

Vinden har løyet nesten helt når dag to av konkurransen tar til. Det er så godt som helt vindstille, men sikten er fremdeles dårlig etter 2-3 dager med pålandsvind og bølger. Men den er ikke så ille som dagen før.

Trond Åge og Malene starter fra øya Kuuskajaskari som er midt i dagens jaktområde. Jeg blir med båten lengre mot sør, men har målgang på samme sted på Kuuskajaskari som Tron Åge og Malene.

Den andre båten kjører utøverne ut til øya Kymäphila hvor det ligger et fyr. Dette er mye lengre ut i sjøen, og siden vi ikke har vært innom området tidligere for å spotte fisk, så er det ikke aktuellt å dra hit. 

Når startskuddet går, så legger jeg og 5-6 andre på svøm mot sørgrensen av dagnes konkurranseområde. Jeg har vært her før, og sett en del abbor her. Men jeg greier ikke henge på dem som har skikkelig flåte å ligge på. Bøya som jeg har skal byttes ut snarest mulig, og erstattes med ei flåte som er lett å svømme på.

Området som jeg har siktet meg inn på vil være ferdig jaktet når jeg kommer fram dit, så jeg slår dette fra meg. Sjekker i stedet ut noen bukter og viker med fint siv og bunngress, men finner ikke noe her. Så gjør jeg en stor feilvurdering, og svømmer på utsiden av ei relativt stor øy. På utsiden her er det bare glatte svaberg, og ikke noe tegn til liv. Bestemmer meg for å krype på land og løpe over bergene til andre siden. Dette viser seg også å være en taktisk feil, jeg bruker alt for lang tid, og jeg havner utover mot noen holmer som er helt naken. Jeg skulle heller ha fulgt innsiden av øygruppen, men det er alt for seint å snu nå.

Det er såpass langt til mål, at jeg tør ikke annet enn å sette kursen i den retningen. Jeg bruker 45 minutter med ren svømming på krysse det siste strekket. Alle som har starter i samme område som meg må krysse hovedskipsleia som går her, og jeg føler meg slett ikke trygg. Jeg passer på å ligge høyt på bøya mi når jeg ser at det kommer en seilbåt i min retning.

Egentlig så burde det ligge en sikkerhetsbåt her, i alle fall når det er lagt opp til at mange av utøverne skal krysse her. Heldigvis så holder skjergårdsjeepene seg på avstand, så det blir ikke så ubehagelig. Seilbåten svinger tydelig unna når jeg løfter opp bøya min for å signalisere min tilstedeværelse. 

Når jeg endelig kommer inn mot mål, så er det flere som har avsluttet. Trond roper til meg at jeg må sjekke området 40-50 på utsiden av et berg, her har han sett en del abbor. Han har truffet en, men denne satt ikke godt nok til at han fikk den opp. Jeg finner ingen abbor, så jeg kryper på land.

Trond forteller at han har opplevd juks i dag også. Når starten går, så løper han rett over øya langs veien som går her, og det er umulig at noen kan ha kommet seg forbi. Men allikevel så er det dykkere i vannet som allerede har startet når han kommer fram. Også en av finnene er forbannet etter å ha opplevd juks. Han er 100% sikker på at en av russerne har satt ut fisk som er skutt tidligere, og så plukket disse opp siden.

Flere og flere begyner å komme inn til mål, og det viser seg også i dag er det de som har vært lengst ut som får mest fisk. Dagens mest fornøyde er nok Morten Villadsen, han skyter alle sine fisk 30-40 min før konkurransen er slutt. Han har kommet over en stor stim med abbor, og skutt såpass mange av disse at Kimi blir alvorlig bekymret for ledelsen som han hadde opparbeidet seg fra dagen før.

Veiing, bankett og premieutdeling.

Video laget av Matti Pyykkö

Bilder fra Nordisk 2010 finner du i galleriet.

Under oppdatering...