Fangstbøye og fangstlinen dekker en rekke funksjoner for fridykkeren som driver med undervannsjakt, men primært så harbøyen og linen en sikkerhetsfunksjon. Bøyen med dykkerflagg skal markere dykkeren slik at båter blir klar over at det er dykkere i sjøen, og da holder avstand. En sliten uvjeger bruker også bøyen til å hvile på, og skal man svømme lengre strekk så er det en fordel å ligge på bøya. Du får bedre oversikt siden du kommer litt høyere i vannet, noe som gjør at det er lettere å holde øye med båttrafikk, og det blir lettere å holde retningen. Når du kommer litt opp av vannet så blir det i også lettere å puste. Hvis det ikke er bølger, så kan man også spytte ut snorkelen når man ligger på bøya og svømmer. I stedet for torpedobøye kan man også bruke en flåte eller brett beregnet for uvjakt. Fordelen med disse er du kan legge utstyr og fangsten oppe på disse, slik at den ikke henger i vannet og fungerer som brems når du svømmer. Det er også bedre plass til ekstra utstyr. Ulempen med en flåte er at den er tyngre å slepe på når det er bølger og vind, samt at de tar ekstra plass i bilen hvis du kjører til og fra dykkeplassene. Det finnes også oppbåsbare kajaker beregnet til dykking.

På bøya er det som regel en rekke D-ringer som man kan feste forskellig utsyr på, og noen har ulike reimer og lommer i tillegg. På bøya er det vanlig å feste feks fangstnett, drikkeflaske, reserve pil, harpun, sandaler, mat osv. Men husk at en bøye med mye utstyr på er tung å slepe etter seg. Fisk som skytes henges også på bøya.

Ved innfesting av harpunen på bøyen, skal harpunpila peke bakover slik at en slipper at bøya setter seg fast. For å feste harpunen på bøya så trer man bakenden på pila gjennom ringene på bøya slik at bøya blir plassert mellom skjeftet og frontstykket på harpunen. Deretter setter man pila på plass i harpunen og sikrer den med sikringen. 

Bøyen festes vanligvis til blybeltet med fangstlina. På den måten kan man hale opp blybeltet hvis man er uheldig å måtte droppe det. Å droppe blybelte er noe som man bør øve på. Her er det viktig å gjøre det til en regel at man tar på beltet slik at spenna vender samme retning hver gang, på den måten er du sikker på hvilken hånd som skal benyttes når beltet droppes. Blybeltet droppes hvis man får problemer og må raskt opp til overflaten.

Den orange fangstlina som følger med mange typer bøyer er som regel av dårlig kvalitet, og er beregnet på tropiske farvann, så denne bør man bytte ut snarest mulig. Fangstlina bør flyte eller være nøytral i vannet og hver enkel bør tilpasse lengden etter behov. En vanlig lengde på fangstlina er 20m, men til å begynne med er dette for langt, da kan man med fordel surre lina rundt bøya for å redusere lengden. I enden av bøyesnora/fangstlina er det mange som bruker en fiskepinne. Da kan man bare tre fisken på lina og fortsette å svømme. Fisken vil da gli opp langs lina etter hvert, helt til den er oppe ved bøya. Dette er en teknikk som brukes av de aller fleste deltakerne i NM-cupen i Norge. De fleste har en anordning med karabinkrok og morakniv som er festet til beltet. De fester løkken på fiskepinnen til karabinkroken og setter fiskepinnen mellom beltet og drakten. Når de får fisk så avliver de den vha fiskepinnen, trer fiskepinnen inn i gjeldene og ut igjennom munnen. Så løsner de fiskepinnen fra karabinkroken og sender fisken inn på bøyelinen.

Witec fangstline med fiskefanger

Witec fangstline med fiskefanger er en elastisk fangstline og fås i lengder på 10m, 15m, 20m, 25m og 30m. En elastisk fangstline er fordelaktig når du dykker dypt, og du nærmer deg grensen for linens lengde i utstukket tilstand. Etter hvert som du kommer dypere, så er linen med på  bremse deg opp og det skaper en trygghets følelse. Ved oppstinging fra et dypt dykk, så får du ekstra drahjelp fra lina slik at oppstigningen går lettere. I tillegg så demper en elastisk line ubehagelige rykk fra bøyen når man svømmer. En elastisk line er kortere og lettere å holde orden på enn en død line.

Fiskefangeren er en anordning som festes mellom bøyelinen og torpedobøya. Når man trer fisken inn på bøyelinen og lar den flyte bakover når en svømmer, så vil fisken skli inn på fiskefangeren og holdes på plass oppe ved bøya. Når man er kommet på land kan man med et enkelt grep koble den av bøya, og man har da en perfekt anordning til å løfte og frakte fangsten med.

Bøye og sikkerhet

Her hjemme i Norge er de aller fleste undervannsjegere flinke til å bruke bøye, mens i utlandet er ikke alltid dette tilfelle.  Bildet til høyre er en italiensk informasjonskampanje om dykkebøye. Bøya markerer uv-jegeren slik at båttrafikk blir klar over at det er dykkere i vannet. Bøya må derfor ha en klar og sterk varselfarge. Hvis man dykker fra båt, så skal det heises dykkerflagg på båten.

Her er noen lenker til nyhetsoppslag som viser viktigheten av å markere seg som dykker.

Nær ved å skyte dykker - Les mer...

Fridykkere frykter fritidsbåter - Les mer...

I reglene for NM-cup i undervannsjakt står det følgende om bruk av bøye:

Flere leteaksjoner og søk kunne vært unngått dersom dykkere hadde vært flinke nok til å markere båtene sinde med dykkeflagg, dette gjelder også fridykkere. Her er et oppslag i media fra en aksjon. Dykker du fra kajak, så må også denne merkes med dykkeflagg.

Aksjon og søk pga manglende dykkerflagg - Les mer hos NSSR